Det er et bibelvers som jeg har fått opp i hodet om og om igjen. Kanskje hver dag i flere måneder.
Det bibelverset finner du både i Matteus 7,3 og i Lukas 6, 41
Det er hentet fra en tale som kalles Sletteprekenen som Jesus holdt for disiplene sine og en del andre folk som hadde samlet seg for å høre på han.
Jesus forteller oss at vi ikke skal dømme andre, for selv å ikke bli dømt. Han sier vi ikke skal fordømme, for ikke å bli fordømt. Han sier vi skal gi, så skal vi få. Gjøre mot andre som vi vil at andre skal gjøre mot oss. Så komme bibelverset.
Matteus 7,3.Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?
Vi ungdommer har det ofte med å se på andre og måle oss opp mot andre. Vi setter folk i bås. Jeg kan lett innrømme at når jeg ser en person for første gang, så gir den personen meg et inntrykk, gjerne før den personen vet at jeg har sett han/henne. Personen dømmes på utsene, oppførsel, rykter jeg har hørt osv. Jeg dømmer den personen, og gjerne negativt. Dette er noe jeg vet er alt for vanlig blandt alle. Ikke bare ungdommer, men i alle miljøer. Det er vanskelig å stille med den innstillingen at alle er like mye verdt. Uansett kles-stil, uansett rase, uansett hva naboen til kjæresten til bestevennen til han som jobber på butikken har sakt.
Vi ser ofte andres feil. Før vi ser det positive. Det er så mye lettere å legge merke til om en person oppfører seg dårlig. Om en person gjør ting som ikke er bra. Synder. Da kommer bibelverset igjen.
Matteus 7,3 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?
Videre sier han
Matteus 7,4-5 Eller hvordan kan du si til din bror: 'La meg ta flisen ut av øyet ditt', når det er en bjelke i ditt eget øye? 5 Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.
Lukas 6, 39 Han fortalte dem også en lignelse: «Kan vel en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøfta? 40 En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært, blir han som sin mester.
Det er ikke det negative vi burde fokusere på i hverandre. For Gud har sakt at vi skal elske vår neste. I denne prekenen sier han også at vi skal elske vår fiende. De personene vi møter hver dag er våre nester. Vi burde jobbe sammen for å hjelpe hverandre med å nå målet, som er himmelen. Ikke tynge hverandre ned med onde tanker og ord som djevelen får oss til å si.
Vi fokuserer på andres feil og mangler. Mens vi selv har synder store som fjell som tynger ned. Først når vi ber om Guds tilgivelse, og tar til oss det han har å si til oss, så står vi i posisjon til å møte de andre personene på en oppløftende måte. Da kan vi hjelpe og ikke fordømme. Gjøre det vi vil at andre skal gjøre mot oss. For vi ligger selv så utrolig dårlig an. Hadde vi vært klar over hvor mye galt vi gjør i løpet av en dag, så hadde vi vært sjokkerte.
Om du av og til tenker « Oj, hun der er virkelig en synder, hun gjør så utrolig syke ting. Det er rart at hun kaller seg kristen!»
«Jeg gjør aldri de tingene hun gjør. Jeg lyger kanskje av og til. Banner når jeg blir veldig sint. Men jeg er ikke sånn som hun»
Så tenker du feil.
Dere har hørt det er sagt til forfedrene: 'Du skal ikke slå i hjel.Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.'22 Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: 'Din idiot!' skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: 'Din ugudelige narr!' skal være skyldig til helvetes ild.
Altså, Ingen synder er større enn andre, og ingen synder er mindre enn andre. Gud hater synden. Men han elsker synderen. Der er vi veldig heldige. For vi synder hver dag, og Gud hater det hver gang.
Husker dere hva som skjedde under syndefallet?
Det var Eva, Adam, frukten og Slangen. Vi kan historien. Det jeg vil fokusere på er hva som skjedde etter at de hadde spist av frukten. Adam skyldte på Eva, og Eva skyldte på slangen. Vi vil ikke se vår egen skyld, vi bare forflytter den bort så andre blir satt i et værre lys.
Om vi dømmer andre på hva de har gjort, så glemmer vi hvor stor synd vi selv bærer på. Om vi glemmer hvor store syndere vi er, og ikke tar tilgivelsen og Det som skjedde på korset alvorlig, så går vi fortapt. Vi må se våre egne feil realistisk og ikke gjemme oss bak en unnskyldning og peke på andres feil.
